Rengjøring i det Easternske hjem

Jeg vet at jeg på en måte er priviligert som har en mann som har en høyere standard for renhet og ryddighet enn meg selv. Skal man tro klisjeene, finnes det et utall kvinner der ute som hver dag kjemper for å få sin mann til å utføre basale oppgaver som å legge ned dolokket, eller å vaske sine egne klær. Ektemann derimot, ikke bare legger ned dolokk og skifter dorull, han rydder, vasker og tørker støv nærmest frenetisk, og blir høylydt oppgitt over meg som ikke alltid synes det er like nødvendig. Han inspiserer glassene etter at jeg har vasket dem, og han blir nesten personlig indignert når han finner ørsmå ujevnheter. Han finner endatil frem pussekluten om vannet har tørket i ujevne linjer, og står fast bestemt på at skal man først vaske opp, så skal man jammen også vaske vasken, blandebatteriet, kaffetrakteren og brødristeren også.

Jeg skal gi ham rett i én ting: det er vakkert når leiligheten er skinnende ren fra topp til tå. Det glinser i glassbord og speil, kjøkkenbenken skinner, og jeg kan speile meg i TV-benken. Det er nemlig ikke slik at jeg ikke vet å sette pris på et vakkert hjem. Den demotiverende faktoren for min del er at både Ektemann og jeg er noen uforbederlige rotekopper. Hver gang leiligheten blankpoleres tar det gjerne ikke mer enn to dager før rotet ubemerkelig har sneket seg inn, krok for krok, selv om vi også denne gangen har lovet hverandre på tro og ære at denne gangen skal vi holde det pent. Og mens Ektemann nå er klar for en ny frenetisk rengjøring, ser jeg denne evige, uløselige oppgaven som en anelse meningsløs, tenker at en dag fra eller til spiller da ingen rolle, og skal man først gjøre rent annenhver dag så får det holde å bare gjøre f.eks 80% rent. Jeg er generelt tilhenger av å gjøre ting 80%. De siste 20% utgjør som regel bagateller som i hovedsak egner seg for flisespikkeri for spesielt interesserte.

Men Ektemann er ustoppelig når han først setter i gang, og jeg er alt for veloppdratt til å bare sitte og se på. Så mens Ektemann snakker med glød om hvor rent og pent det skal bli, vasker jeg rundt teppekanter når jeg tror han ikke ser, og syter jevnlig om vi ikke kan gi oss snart.